Japanske Ambassadørens Residens

I utgangspunktet, en innholdsrik hage, preget av mange års manglende/misforstått vedlikehold
og overraskende (feil) valg av planter.

Karakter og formspråk var delvis borte, grunnet overgrodde Picea ‘Nidiformis’ og Alperips(!)
ugress og manglende skille mellom grus og litt stusselig mose, mens steinkomposisjonene
manglet sammenheng. Helhet og relasjon til arkitektur og omgivelser var fraværende.
Etter å ha fjernet en god del vegetasjon og overflødig stein, ble det lettere å forholde seg til
helhet. Hard Niwaki-beskjæring av gjenværende vegetasjon var nødvendig for å kunne se
karakter og perspektiv.

Vi re-komponerte, rettet opp og justerte eksisterende steinkomposisjoner. Landskapet ble formet
om for bedre å relatere, og løfte frem skulpturelle stein. Toppene ble litt høyere, dalene dypere,
linjene mer tydelig.

Alle tilgrodde fuger og dypere landskap ble renset for ugras & organisk materiale, formet til, og
fylt opp med lys beige/oker grus slik at tilslutninger danner tydelig kontrast, med linjeføring som
om det var vann.

Tilslutt kledde vi landskapsformene med skogbunnsmose, og magien oppsto.

Resultatet ble etter vår mening vellykket. Man kan nå oppleve hagen som helhet, øyet lokkes
inn i komposisjonene, det er overraskelser, perspektiv, skyggespill og elementer som har
prydverdi hele året. Formspråket er tydelig, kontrastene i farge og tekstur løfter frem skulpturelle
stein og Niwaki-beskåret vegetasjon som tilfører integritet og sammenheng i en tidligere kaotisk
situasjon.

Man kan kanskje driste seg til å si at det har dukket opp et hint av noe overordnet? Noe
uforgjengelig?